Godluktens træ Bali.
Under dette træ er det 8 plasser for døde. De blir lagt direkte på bakken med en del av sine eiendommer. Denne har leget der i tre måneder. Det lukter ikke godt men ikke vont heller. Træet liksom nøytraliserer lukten av forråtnelser.
denne merkelige skjærgården
Mysteries of
Trunyan Village
Landsbyen Trunyan er presset tett mellom innsjøen og den ytre kraterkanten av Batur, en allmektig vulkan i Kintamani. Dette er en Bali Aga landsby, befolket av etterkommere av de opprinnelige balinesisk, folk som predate ankomsten av den hinduistiske Majapahit riket i det 16. århundre. Den er kjent for Pura Pancering Jagat tempel, men dessverre besøkende er ikke tillatt inne. Det finnes også et par av tradisjonelle Bali Aga-style boliger, og en stor Banyan Tree, som sies å være mer enn 1100 år gammel. Ved Kuban sub-landsbyen nær Trunyan er en mystisk kirkegården som er atskilt av innsjøen og kun tilgjengelig med båt - det er ingen sti langs bratte veggene i krateret.
Landsbyen Trunyan seg selv ligger på kanten av Batur Lake. Denne plasseringen er utilgjengelig med unntak av båt, og det tar rundt en halv time over stille vann. Komme til Lake Batur tar rundt to timers kjøring nordøst for Denpasar langs hovedveien til Buleleng og gjennom Bangli Regency.
I motsetning til balinesisk folk, gjør folk Trunyan ikke kremere eller begrave sine døde, men bare legge dem ut på bambus bur å brytes ned, men merkelig er det ingen stank. En makaber samling av hodeskaller og bein ligger på steinen plattformen og de omkringliggende områdene.
De døde kroppene ikke produserer dårlig lukt på grunn av parfymerte dufter fra et stort Taru Menyan Treet vokser i nærheten. Taru betyr "tree" og Menyan betyr 'hyggelig lukt'. Navnet Terunyan var også hentet fra disse to ordene.
Kvinnene fra Trunyan er forbudt fra å gå til kirkegården når en død kropp er gjennomført der. Dette følger den dypt rotfestet tro at hvis en kvinne kommer til kirkegården mens et lik pågår der, vil det være en katastrofe i landsbyen, for eksempel et ras eller vulkanutbrudd. Slike hendelser har blitt hyppig i landsbyens historie, men om kvinner hadde noe å gjøre med det er en smakssak ...
Du kan besøke både landsbyen Trunyan og Kuban kirkegården med chartret båt fra Kedisan. Dessverre, i dag er båtturer er nå åpenbar turistfellene, touts as og guider sterkt anbefale deg å donere penger til tempelet prosjektet eller legg igjen en donasjon for de døde. Disse touts ødelegge en ellers fascinerende opplevelse.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_568054} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Sannelig er det ikke en tid for alt og alle.
3 måneder er for ingenting å regne, sett i forhold til det denne karen har i vente.
Heldigvis et forholdsvis sjeldent syn dette her.
Jeg tror jeg dropper å utale meg om komp, skaphet, valg av versjon, osv. i denne sammenhengen.
Nøyer meg med å konsentrere meg om det overhode finns noe, i det hele tatt, som jeg kan få lyst på til middag i dag, etter dette "sjokkartede" inntrykket du serverer i dag.
Et meget sterkt bilde om forgjengeligheten, og livets tikkende klokke.
Vi bør absolutt skjerpe oss.
May-Brith O.
Jeg spør meg selv hvorvidt det er interessant å dokumentere den menneskelige foråtnelsesprosess på denne måten selv om det vises til skikker vi ikke er kjent med i Norge. Men hver sin smak så klart.
Lars-Anders M.
Ja jeg skjønner att ikke alle liker virkeligheten. Men slik er det. Jeg syns selv det var ok å se deres kirkegård. Ja det er forskjellige seder.
LAM
Tove H.
Det er den veien det går, husk å leve.
Tove)
Helge H.
Hei
Ikke akkurat dompappen på greina dette. Fint dokumentert, og sant nok, det er den veien det går med oss alle. Men et jæ.... ekkelt bilde.
HH
May-Brith O.
Jeg ser lite av en virkelig vi er vant med på våre kanter, men jeg observerer at det foregår en alminneliggjøring av snart absolutt alt.
Det skjer en type utvanning jeg opplever gjør noe med menneskers sinn og sjel. Media, journalister og fotografer for den del søker etter det stadig mer ekstreme. Jeg har opplevd mye død og alt for tidlig, og jeg har fulgt noen inn i den på den mest smertefulle og pinsomme måten.
En må ikke se menneskelige innvoller, organer eller gjenværende myke levninger etter døden for å forstå at vi alle skal dø en dag. Jeg ser heller ingen dokumentarisk verdi i dette. Arkeologiske funn er derimot noe helt annet. Men igjen, opp til enhver hva en vil formidle selvsagt.
Lars-Anders M.
Dette er en gravplass under ett træ. Det er plass til 8 lik. Når en ny dør i byen tar de å fjerner den eldste. Det er bare de som levet ett etter deres mening som får plass under Træet. Dette er helt naturlig for dem. Jeg har sett bilder fra andre steder på jorden der det er lignende bilder.
Tror det er andre ting vi bør reagere på. Vad med lidelsen hos dem som lever under tyranner og er forfulgte med mer.
Bra att mitt bilde får dere att reagere, da har jeg fått deres oppmerksomhet.
Takk for kommentarer.
Mvh
LAM
Carsten W.
Matte lese teksten for a forsta hva jeg se pa. Veldig spesielt. Jeg har aldi hört om denne gravtradisjon. Takk for det!
Kaisa T.
+1
Photo itself is bad, because i didn't got my usual reaction to this kind of photos. Maybe couple steps back? Where i come from, most of familis are taking photos of dead befor they go 6 feet under.. It's just ''life''
Lars-Anders M.
Takk til Carsten og Kaisa.
mvh
LAM
Avsluttet .
Kanskje et makabert bilde. Men ikke desto mindre et foto med stor redaksjonell og dokumentarisk kvalitet. Hvorfor reagerer vi negativt selv om vi ikke er vant til å se slikt? Det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Slik bildet er presentert her, med fotografens tydelige respekt og ærbødighet for kultur og tradisjon, synes jeg bildet fremstår med verdighet.
Lars-Anders M.
Takk Svein
mvh
LAM
May-Brith O.
Jeg trekker tilbake mitt utsagn om at ditt bilde ikke har noen dokumentarisk verdig. Det ble dessverre en for rask slutning fra mine side, Lars-Anders. Ved internett-søk finner en denne tradisjonen eller kulturen behørig omtalt og dokumnetert, så sånn sett tok jeg altså feil. Beklager det.
Lars-Anders M.
denne merkelige skjærgården
Mysteries of
Trunyan Village
Landsbyen Trunyan er presset tett mellom innsjøen og den ytre kraterkanten av Batur, en allmektig vulkan i Kintamani. Dette er en Bali Aga landsby, befolket av etterkommere av de opprinnelige balinesisk, folk som predate ankomsten av den hinduistiske Majapahit riket i det 16. århundre. Den er kjent for Pura Pancering Jagat tempel, men dessverre besøkende er ikke tillatt inne. Det finnes også et par av tradisjonelle Bali Aga-style boliger, og en stor Banyan Tree, som sies å være mer enn 1100 år gammel. Ved Kuban sub-landsbyen nær Trunyan er en mystisk kirkegården som er atskilt av innsjøen og kun tilgjengelig med båt - det er ingen sti langs bratte veggene i krateret.
Landsbyen Trunyan seg selv ligger på kanten av Batur Lake. Denne plasseringen er utilgjengelig med unntak av båt, og det tar rundt en halv time over stille vann. Komme til Lake Batur tar rundt to timers kjøring nordøst for Denpasar langs hovedveien til Buleleng og gjennom Bangli Regency.
I motsetning til balinesisk folk, gjør folk Trunyan ikke kremere eller begrave sine døde, men bare legge dem ut på bambus bur å brytes ned, men merkelig er det ingen stank. En makaber samling av hodeskaller og bein ligger på steinen plattformen og de omkringliggende områdene.
De døde kroppene ikke produserer dårlig lukt på grunn av parfymerte dufter fra et stort Taru Menyan Treet vokser i nærheten. Taru betyr "tree" og Menyan betyr 'hyggelig lukt'. Navnet Terunyan var også hentet fra disse to ordene.
Kvinnene fra Trunyan er forbudt fra å gå til kirkegården når en død kropp er gjennomført der. Dette følger den dypt rotfestet tro at hvis en kvinne kommer til kirkegården mens et lik pågår der, vil det være en katastrofe i landsbyen, for eksempel et ras eller vulkanutbrudd. Slike hendelser har blitt hyppig i landsbyens historie, men om kvinner hadde noe å gjøre med det er en smakssak ...
Du kan besøke både landsbyen Trunyan og Kuban kirkegården med chartret båt fra Kedisan. Dessverre, i dag er båtturer er nå åpenbar turistfellene, touts as og guider sterkt anbefale deg å donere penger til tempelet prosjektet eller legg igjen en donasjon for de døde. Disse touts ødelegge en ellers fascinerende opplevelse.
Lars-Anders M.
Det er dette som står i forrige kommentar jeg har fotografert.
LAM
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
3 måneder er for ingenting å regne, sett i forhold til det denne karen har i vente.
Heldigvis et forholdsvis sjeldent syn dette her.
Jeg tror jeg dropper å utale meg om komp, skaphet, valg av versjon, osv. i denne sammenhengen.
Nøyer meg med å konsentrere meg om det overhode finns noe, i det hele tatt, som jeg kan få lyst på til middag i dag, etter dette "sjokkartede" inntrykket du serverer i dag.
Et meget sterkt bilde om forgjengeligheten, og livets tikkende klokke.
Vi bør absolutt skjerpe oss.
LAM
Tove)
Ikke akkurat dompappen på greina dette. Fint dokumentert, og sant nok, det er den veien det går med oss alle. Men et jæ.... ekkelt bilde.
HH
Det skjer en type utvanning jeg opplever gjør noe med menneskers sinn og sjel. Media, journalister og fotografer for den del søker etter det stadig mer ekstreme. Jeg har opplevd mye død og alt for tidlig, og jeg har fulgt noen inn i den på den mest smertefulle og pinsomme måten.
En må ikke se menneskelige innvoller, organer eller gjenværende myke levninger etter døden for å forstå at vi alle skal dø en dag. Jeg ser heller ingen dokumentarisk verdi i dette. Arkeologiske funn er derimot noe helt annet. Men igjen, opp til enhver hva en vil formidle selvsagt.
Tror det er andre ting vi bør reagere på. Vad med lidelsen hos dem som lever under tyranner og er forfulgte med mer.
Bra att mitt bilde får dere att reagere, da har jeg fått deres oppmerksomhet.
Takk for kommentarer.
Mvh
LAM
mvh
LAM
mvh
LAM
Mysteries of
Trunyan Village
Landsbyen Trunyan er presset tett mellom innsjøen og den ytre kraterkanten av Batur, en allmektig vulkan i Kintamani. Dette er en Bali Aga landsby, befolket av etterkommere av de opprinnelige balinesisk, folk som predate ankomsten av den hinduistiske Majapahit riket i det 16. århundre. Den er kjent for Pura Pancering Jagat tempel, men dessverre besøkende er ikke tillatt inne. Det finnes også et par av tradisjonelle Bali Aga-style boliger, og en stor Banyan Tree, som sies å være mer enn 1100 år gammel. Ved Kuban sub-landsbyen nær Trunyan er en mystisk kirkegården som er atskilt av innsjøen og kun tilgjengelig med båt - det er ingen sti langs bratte veggene i krateret.
Landsbyen Trunyan seg selv ligger på kanten av Batur Lake. Denne plasseringen er utilgjengelig med unntak av båt, og det tar rundt en halv time over stille vann. Komme til Lake Batur tar rundt to timers kjøring nordøst for Denpasar langs hovedveien til Buleleng og gjennom Bangli Regency.
I motsetning til balinesisk folk, gjør folk Trunyan ikke kremere eller begrave sine døde, men bare legge dem ut på bambus bur å brytes ned, men merkelig er det ingen stank. En makaber samling av hodeskaller og bein ligger på steinen plattformen og de omkringliggende områdene.
De døde kroppene ikke produserer dårlig lukt på grunn av parfymerte dufter fra et stort Taru Menyan Treet vokser i nærheten. Taru betyr "tree" og Menyan betyr 'hyggelig lukt'. Navnet Terunyan var også hentet fra disse to ordene.
Kvinnene fra Trunyan er forbudt fra å gå til kirkegården når en død kropp er gjennomført der. Dette følger den dypt rotfestet tro at hvis en kvinne kommer til kirkegården mens et lik pågår der, vil det være en katastrofe i landsbyen, for eksempel et ras eller vulkanutbrudd. Slike hendelser har blitt hyppig i landsbyens historie, men om kvinner hadde noe å gjøre med det er en smakssak ...
Du kan besøke både landsbyen Trunyan og Kuban kirkegården med chartret båt fra Kedisan. Dessverre, i dag er båtturer er nå åpenbar turistfellene, touts as og guider sterkt anbefale deg å donere penger til tempelet prosjektet eller legg igjen en donasjon for de døde. Disse touts ødelegge en ellers fascinerende opplevelse.
LAM