Det var mørkt og 4-5 minusgrader da jeg ankom skjulet med en kamerat. Vi gjorde klart det som skulle gjøres før vi satte oss for å vente til det lysnet. Vi hadde gjort et bevist valg i håp om å få litt kamp om maten denne dagen. Rundt 9 tiden kom den første hønsehauken ned.

Selv om vi hørte og så aktivitet fra andre Hønsehauker og Musvåk, fikk denne første hauken være i fred noen timer. Sola sto høyere nå, og lyset begynte å bli hardt å ubehagelig.
Så plutselig skjer det vi har ventet på. Hauken blir urolig og og så kommer angrepet.

Alt skjer fort. Veldig fort, og det er bare å fyre av i høy skuddtakt til seierherren står igjen. Jeg var også heldig og fikk kamp mellom Musvåk og Hønsehauk denne dagen, men det får bli til en annen gang.

En stor takk til Arnt Ove får lån av skjul.