/ Bildekritikken / Bildevisning / Mellom trærne i hjortelia
Mellom trærne i hjortelia
Hjortestemning.
Historien rundt bildene er at disse to ungbukkene holdt seg i ro veldig nært foran meg, mens storbukken i området stod litt lengre nedenfor og angrep et tre. Dette gjorde den for å vise muskler til enda en storbukk som stod enda lengre nede. Dette ble ikke mulig å ta bilde av da bukken stod bak en stor stein....og det var greiner og trær i veien i tillegg. Jeg så bare horna på den og treet som svaiet idet det fikk juling. Bukken lengre nede stakk av når den så styrkedemomstrasjonen til storbukken. Etterpå gikk storbukken videre nedover og tok ut adrenalinerushet og agresjonen på trær og busker...noe utenfor synsfeltet mitt, men jeg hørte hvordan det braket og knakk når greiner brast. Disse to hjortebukkene, var nok på alerten når jeg røpet en minste lyd, men jeg skremte dem ikke. Det var spesielt å se hvordan de med interesse fulgte med på hva storbukkene gjorde. De la seg pent ned på bakken der og lå liksom musestille og fulgte nøye med på oppgjøret mellom bukkene. Det var tydelig å lese, ærefrykt, spenning og opphisselse i ungbukkenes kroppspråk og i øynene. En artig opplevelse.
Historien rundt bildene er at disse to ungbukkene holdt seg i ro veldig nært foran meg, mens storbukken i området stod litt lengre nedenfor og angrep et tre. Dette gjorde den for å vise muskler til enda en storbukk som stod enda lengre nede. Dette ble ikke mulig å ta bilde av da bukken stod bak en stor stein....og det var greiner og trær i veien i tillegg. Jeg så bare horna på den og treet som svaiet idet det fikk juling. Bukken lengre nede stakk av når den så styrkedemomstrasjonen til storbukken. Etterpå gikk storbukken videre nedover og tok ut adrenalinerushet og agresjonen på trær og busker...noe utenfor synsfeltet mitt, men jeg hørte hvordan det braket og knakk når greiner brast. Disse to hjortebukkene, var nok på alerten når jeg røpet en minste lyd, men jeg skremte dem ikke. Det var spesielt å se hvordan de med interesse fulgte med på hva storbukkene gjorde. De la seg pent ned på bakken der og lå liksom musestille og fulgte nøye med på oppgjøret mellom bukkene. Det var tydelig å lese, ærefrykt, spenning og opphisselse i ungbukkenes kroppspråk og i øynene. En artig opplevelse.
Gir stemning av typisk hjortemiljø og av at hjorten er sky og vanskelig å fotografere den tette løvskogen den gjerne befinner seg i. Formidler hjortens en stemning ifra hjortens verden.
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3 -
Versjon #4 -
Versjon #5 -
Versjon #6
Fotograf
Utstyr
- -
- Nikon 80-400 4.5-5.6 D AF VR-Nikkor ED
- Blender-
- Nei
- AnnetResultatet av smyging etter hjort i en typisk hjorteli. Bildene er av to unge hanndyr... jeg tror det heter fjorårskalv... kanskje er de brødre. Kommer vel ikke så godt frem på bildene at det er to der da... men se nøyere etter :-)
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriDyr
- Lastet opp
- Visninger88
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/567486
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_567486} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Fint at ikke hele dyret er med i bildet
Du er flink til å komme deg ut i naturen
Det er godt at det er kameraet du skyter dem med
mvh
Liv ")
Mvh Bjørn K
Det er dette vi kaller miljøbilder, syne du har kommet nærme, og godt gjort å fa dem på skuddhold hvis du bare er ute å går en tur.
Enig at v2 ble best der er du avslørt.
Frode.
Jeg gjenkjenner denne følelsen godt når jeg trår stille og forsiktig, mot vindretningen, videre innover i skogen ved hjelp av de tre bildene dine.
God eksperimentell idé og vellykket resultat, synes jeg.
Somsagt takker for kommentarer :-)
Historien rundt bildene er at disse to ungbukkene holdt seg i ro veldig nært foran meg, mens storbukken i området stod litt lengre nedenfor og angrep et tre. Dette gjorde den for å vise muskler til enda en storbukk som stod enda lengre nede. Dette ble ikke mulig å ta bilde av da bukken stod bak en stor stein....og det var greiner og trær i veien i tillegg. Jeg så bare horna på den og treet som svaiet idet det fikk juling. Bukken lengre nede stakk av når den så styrkedemomstrasjonen til storbukken. Etterpå gikk storbukken videre nedover og tok ut adrenalinerushet og agresjonen på trær og busker...noe utenfor synsfeltet mitt, men jeg hørte hviordan det braket og knakk når greiner brast. Disse to hjortebukkene, var nok på alerten når jeg røpet en minste lyd, men jeg skremte dem ikke. Det var spesielt å se hvordan de med interesse fulgte med på hva storbukkene gjorde. De la seg pent ned på bakken der og lå liksom musestille og fulgte nøye med på oppgjøret mellom bukkene. Det var tydelig å lese, ærefrykt, spenning og opphisselse i ungbukkenes kroppspråk og i øynene. En artig opplevelse.
Roar