Han ventet til jeg fikk løpt 200 meter unna, og begynte å gå. Jo nærmere han kom, jo mindre så jeg. Da han kom til meg, snudde vi. I aller siste liten.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_515542} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Dette likte jeg best av de tre bildene du la ut i dag.Det noe grafisk over det hele og ikke minst at de få elementene som finnes i motivet er bra plassert i bildeflaten gjør dette godt likt hos meg. Kvistene tilfører veldig mye her og gir en malerisk tone i en ellers fatig i farger,grå og tåkete landskap.
Are H.
Takk.
Enig i din vurdering av kvistene (du kan vel si at jeg gikk til et punkt hvor jeg følte at jeg hadde tre dimensjoner, før jeg vinket til kompisen at han skulle begynne å gå, så jeg tar kommentaren som bekreftelse på at jeg hadde en plan og at den funket).
Harald N.
Her kan eg slutte meg til Isidoros.
Mvh Harald
Håvard F.
Et bilde som fungerer bra i høydeformatet. Tåka som kommer sigende, mannen som blir veldig liten... delingen i bildet ved å beholde litt himmel. Jo dette var bra Are
mvh
Håvard
Lars Ivarson F.
kombinasjonen snitt og komp samverkar og gjev eit interessant bilete..grasstråa i forkant av skiløparen 'en højdare'..flotters
Jan Inge K.
En stemning vi fjellfanter kjenner godt.. Linjer som går igjen fra bakgrunn til gresset i forkant.. En liten skiløper i det åpne landskapet.. Liker komposisjonen og det minimalistiske...:-)
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Enig i din vurdering av kvistene (du kan vel si at jeg gikk til et punkt hvor jeg følte at jeg hadde tre dimensjoner, før jeg vinket til kompisen at han skulle begynne å gå, så jeg tar kommentaren som bekreftelse på at jeg hadde en plan og at den funket).
Mvh Harald
mvh
Håvard