Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrekt hand.
Verg detta lille du gav oss den dagen du fløtta oss hit.
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.

Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visselig sanna: Vi e hardhausa vi som du.
No har vi den hardaste ria, vi slit med å kave oss frem
mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet, Du signe med evige ord,
husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord

(Trygve Hoff)