Det følger en helt nødvendig historie med bildet;
i dette kjellerrommet av betong og uten vinduer lever et knippe handikappede barn sine liv, som denne gutten. Han har fått hendene sine bundet under et forkle, og stole bundet til vannrøret i veggen. Når vi entret rommet, filmteamet og jeg, var vi totalt uforberedte. Gutten statt stille og gåt mens han tygde på en kjeks. I denne stolen, og i dette rommet, lever han sitt liv. Bildet overlater veldig lite til tolkning, det taler et tydelig språk.

Denne opplevelsen har merket meg for livet, forståelig nok.

Hei Heidi
Et sterkt bilde av en umenneskelig, uverdig og totalt ufattelig situasjon. Et viktig bilde..

Hei Heidi,
Dette var et grusomt bilde. Jeg leser det du skriver, og prøver meg på noen desperate tolkninger i håp om å gjøre noe i situasjonen menneskelig :

Kanskje armene er bundet for å hindre ham i å skade seg selv ??? Kanskje dere kom ned i rommet akkurat den tiden på dagen hvor disse barna oppholder seg her, uten at de sitter her hele dagen ???? Har lyst til å nyansere historien din, men vet ikke om jeg klarer å overbevise meg selv...

Mye mulig er det slik som du har oppfattet det, desverre. Jeg vet ikke hvor lenge dere var ved denne instutisjonen, eller om dere snakket med noen der, og fikk bekreftet dine inntrykk.

Bildet gir unektelig et skrekkelig inntrykk. Med fattigdom følger gjerne adferdsmønstre som vi priviligerte ikke forstår og/eller kan akseptere.

mvh kristin.

Jeg besøkte dette barnehjemmet jevnlig over fem uker, og ja, de lever sine liv slik. Ikke at de aldri er ute av rommet, for det er de av og til, men det er svært sjelden, og langt ifra hver dag. I dette rommet var det over ti barn, og bare en ansatt. Problemet er at de ansatte er forsvinnende få og svært underbetalte. Når vi var på besøk var det tre måneder side sist de fikk lønn.
Det sier seg selv at et barn i rullestol trenger hjelp til å bevege seg rundt i et bygg som ikke er tilpasset på noen som helst måte for rullestolbrukere, konsekvensene blir åpenlyse.
Det fantes barn på dette hjemmet som hadde det ennå verre en denne gutten, de var så funksjonshemmede at de tilbragte sine liv i senger. Som sjelden ble skiftet på, og ofte fungerte sengetøyet som bleier, bleier er dyrt i Moldova.

Et gripende og sterkt bilde.
Bjørn

Vanskelig å ta inn over seg. Derfor umåtelig viktig. Takk for at du formidler, Heidi.

Gitt opptaksituasjonen har du kommet bra fra det rent bildemessig. Dvs du har klart å formidle tilstanden for denne gutten. Men historien fungerer ikke uten ledsagende bildetekst, du kunne lagt til en forklaring under bildet i tillegg til dine kommentarer. Egenvurderingen er meget god og hører med.
En sak er å vise oss en enkeltskjebne, jeg synes du bør følge opp med å vise oss omgivelsene som disse lever under.

Blir litt forvirret av din kommentar Nikolai Enes.

Mener du at jeg har lagt historien på feil plass, den skal ligge som biledtekst, men ikke som kommentar til eget bilde? Og utgjør det isåfall hvilken forskjell?
Eller mener du at jeg ikke har redgjort bra nok, og må utbrodere mer?
Skjønner ikke helt hvilken forklaring du savner.

Nå er det vel ingen automatikk i at man må følge opp bilder lagt inn på bildegalleriet, uansett kategori, men for all del, det er hyggelig at du vil se flere av mine bilder.
De kommer sikkert etterhvert, har ikke troen på å bombardere galleriet med bilder.

Og da må jeg spørre litt her også, hva slags bilder mener du jeg skal legge inn? Bilder av byggmassen og standard på disse?, bilder av de ansatte? gruppebilder av barna? mange nok enkeltskjebner til at jeg oppnår troverdighet?, medisinene som ikke finnes?, pengene som aldri når frem?

Venter i nysgjerrig spenning :-)

Det er viktig at slike bilder vises.
Det er summen av det enkelte menneskets lidelser som tilsammen er en en tragedie. Mister vi evnen til å rystes av den enkeltes lidelse har vi bommet som mennesker.
Dette bildet rører meg og da har du ikke bommet!!! Selv uten tekst formidler det guttens fortvilelse.
Ta slike bilder også i fremtiden og vis dem fram.

Mvh
ARVE

Hei igjen, Heidi Helene.
Det er jo forsåvidt det samme om du legger din ''helt nødvendige historie'' som en kommentar under eget bilde, eller som undertekst til bildet. For min del synes jeg at bildeteksten bør legges under bildet, og jeg mente det som en generell bemerkning. Da jeg skrev kommentaren, så jeg ikke på tidspunktene at du la kommentaren inn rett etter at du la inn bildet. Så i dette tilfellet skal jeg gi meg :)
Dernest mener jeg du har gitt en god og utfyllende kommentar til bildet, som gir den nødvendige informasjon. Din tilleggskommentar utdyper historien, dette synes jeg også er meget bra.
Til slutt vil jeg gi deg honnør for at du la ut dette bildet. Dette er fotojournalistikk på sitt beste, det er viktig at denne bildekategorien kommer fram på Bildegalleriet. Du sier at du ikke ønsker teknisk kritikk, det er jeg helt enig i. Bildet har iallefall så bra teknisk kvalitet at anmerkninger om komposisjons etc er unødvendig i dette tilfellet.
Du viser et portrettbilde av en gutt i en for meg ubegripelig situasjon. Jeg har ikke innsikt til å kunne sette meg inn i hans situasjon, men dine kommentarer gir meg en forståelse av et system som svikter. Jeg synes det er helt naturlig, og helt på sin plass, at du følger opp dette bildet ved å legge ut flere fra samme plass. Det kan være et bilde av gutten der du tar med mer av omgivelsene, gjerne bilder av andre i samme situasjon, flere sammen, pleiepersonell. Gjerne også andre bilder fra Moldova. Og bare så det er sagt, du har nok troverdighet bare med ette ene bildet.
Altså, jeg synes det er meget prisverdig av deg å legge ut et slikt bilde, vi trenger mer av denne typen her, for å vise oss hva fotografiet egentlig handler om. Håper du kan legge ut flere bilder fra Moldovia.

En slik oppfordring kan jeg vanskelig si nei til :-)

Det er et litt vrient tema for meg dette, bildene fra denne turen. De lå urørte og usette på harddisken i nesten ett år før jeg følte meg sterk nok til å hente de frem igjen. Mange av disse barna fikk jeg et personlig forhold til. Å reise ifra de var noe av det vanskeligste jeg har gjort, og jeg la igjen mye av meg selv der borte. Jeg renner egentlig over av historier og refleksjoner etter den turen, siden dette er et bildeforum har jeg kviet meg for å legge de ut, klarer ikke la å være å fortelle en hel masse med tekst også.

Men bilder skal komme, sånn etterhvert :-)

Bra Heidi Helene, av to grunner:
Jeg sitter nå med den bestemte følelsen at dette er inntrykk som du trenger å bearbeide. Og den beste måten å bearbeide vanskelige ting en sitter inne med, er å dele med andre og diskutere med andre. Litt etter hvert.
Jeg er også glad for at du vil legge ut flere bilder fordi vi trenger denne type på galleriet. Jeg mener sosialrealismen er et av de viktigste tema i fotografi.

Som jeg ga uttrykk for i kommentaren isted, dette er nok så ille at jeg ikke kan forestille meg hvordan det egentlig er. Jeg begynner å ane at dette er vanskelig for deg, derfor er det nok dette mer prisverdig enn det jeg først tenkte meg.

Et veldig sterkt bilde! Bildet sammen med din tekst gjør at jeg ikke har noe å si. Ord er ikke nok...
Du har gjort en viktig jobb.



Inger-Lise

Har vært innom og sett på dette bildet flere ganger siden du la det ut!
Absolutt sterkt - og interessant å lese både dine og andres kommentarer!
Du har lykkes med din formidling til også andre - godt presentert bilde Heidi!
Rune

Nikolai sier mye bra som ikke er vanskelig å slutte seg til. Teknikk er underordnet her, og sammen med din tekst blir dette en svært sterk fortelling.
ob

Takk for et meget gripende og illustrerende bilde fra en verden som ikke er som vår.
Bildet burde etter min mening få gjennomslag i vår presse.

Slike øyeblikk må ikke glemmes. At barn opplever et så forferdelig uverdig liv bør formidles inn til våre politiske kamphaner som bruker sin energi på
helt andre formål, som laver skatt, billigere bensin og flere andre banale
ting som dette bildet gir store motsetninger til.

Bildet viser oss et liv som er hinsides vårt.

Jeg bestemte meg med det samme for å gi noe av overskuddet til denne delen av verden hvor hverken politikken eller det politiske systemet har greid det fundamentale i et liv noe over det uverdige.

Igjen, takk for et meget illustrerende bilde. Dette for du sikker god respons for i lang fremtid. Priser etc.
Det bildetekniske klarer jeg ikke å si noe om. Det er for meg helt uvesentlig.

Jeg blir vanligvis tårefylt bare av å se på bildet, nå hjelper ikke dere til akkurat :-)

Tusen takk for respons, det gir turen min til Moldova en ny dimensjon.

ok - this is a complicated one.
Complicated because I have a skeptical feeling about the image - and hesitate to really translate this into a critic, because on the other hand I also feel of course some sympathy for the cause of it.
Now I have been looking at this image for almost a week, thinking about it, reading some theoretical stuff about photo-journalism - an interesting easy from Susan Sontag - discussed even with friends some general terms of moral, ethics etc. - and still don't get my thoughts really sorted out.
So - I'll try it as a list of questions.

a.) you wrote - no technical comments. Saying this, comments are supposed to reflect on the shown content on an emotional level - which is influenced by the offer - the image.
When the images presentation is out of question - the readable information are per dictate are undiscussable – which, to my understanding goes against the main intention of journalistic work.

b.) Not by any means neglecting the images strong impact - to my mind at least the question of possible latent objectivismus must be raised. Does this image show one specific person, trying to respect his personality - or does it show one helpless, better, a child in a need of help ? Does this young boy represent others than himself - does the image of him reflect something about him - or the life that is forced on him ?
Does this image really show one boy - or does it show a handicapped kid, kept in terrible circumstances ?

c.) Since I have some trouble to really sense what the main reason is / was to take and post this image here; I tend to believe that it was something what på tysk is described with the kind of interesting word - Mitleid. ( Mit = connecting, leid from Leiden, meaning general suffering )
Mitleid is considered as a main source of human behavior, and priorities the direct help, under the acceptance of personal sacrifice before the question for the cause.
If this was one of the driving forces to take this image – to me the question is – how does it influence the situation of this boy ?
If the main reason is supposed to be found in creating general awareness – in my opinion we would need to discuss photo-content technical questions again.

d.) You are of course aware about the risk, that images like this one, do have the potential to create a greater distance than foreseen – the calming explanation in the aftermath of the shock, caused by the confrontation with such image and story, is all too often related to the securing distance between the “real” place of misery – and us, the ones who are reacting by looking at this report from an unknown world.
I’m thinking here fks. also about the many images about the impact of Aids fks. in Africa – it is shocking, it is close to unbelievable – but obviously true – so the message from the photos – and still does not really reach us.
After repeatedly often consumed images about this subject fks. – Aids in Africa, we are starting to accept this as a reality, we are getting settled with the idea that this is part of a normality.
As you have been visiting this place, the one shown in your photo, as a member of a humanitarian organization, I do believe that the main goal was more than reporting.
This key-element I am not able to find as information in your presentation, knowing that this is a photo-page, and not a homepage of such organization, nor a place where general attempts of triggering attention outside of photographic related topics are welcome.

As said in the beginning – I do not wish to criticize the image, and not you as the photographer of the image – because it is surely a theme which does not really allow critic of the regular type – nor does your effort deserve critic.

Main reasons for this post are actually questions, raised by this image – and here specifically questions related about the impact photos can have – when taken with the intention of documentary. Impact vs. ethics.

One point I clearly dislike fks. in this image is the shadow of the boy in the wheelchair, behind him on the wall.
This is an element, which I emphasize as in conflict with the individual personality I feel an urge to finding this image – rather than a representative of a group of people suffering by the consequences of something they have not caused at all.

To be very clear about it – I do not question your good intentions at all – this is really not the point – so, it is not a personal critic, nor one related to the subject of the image – or the mission of it.

Hei Georg!

Jepp, dette er kompliserte greier. Skjønner ikke alltid innholdet i alt hva du skriver - men skal forsøke å komme med en respons;

a) Er usikker på hva sprøsmålet her egentlig går ut på?

Jeg ville først og fremst unngå kritikk som: ''altfor hardt lys'' eller ''her kunne du ha hatt et lavere standpunkt under opptak'' - rett og slett fordi det tekniske er uinteressant for meg her, ser alle ''feilene'' selv, og da sparer jeg jo andre for bortkastet tid også.

b)Den etiske debatten i kjølvannet av slike bilder er mildt sagt ikke ny, og når fort etiske proposjoner. Regelen er at man stort sett sitter igjen med langt flere spørsmål enn svar.

Dog vil jeg snu litt på problemstillingen: jeg kan ikke se at det er etisk forsvarlig å sensurere slike bilder, hverken i opptak eller publikasjon.
Bildet skildrer menneskelig nød - en nød som er en del av vår virkelighet.

c) Jeg fikk direkte forespørsler fra andre medlemmer her inne om å legge ut noen utvalgte bilder fra turen som også beskrev nøden. Vurderte frem og tilbake og kom til at jeg skulle gjøre det, var svært nysgjerrig på responsen.

Mitleid: i en komplisert verden må nødvendigvis kompromissene stå i proposjonalt forhold, dessverre kan man si.
Det viktigste for meg i denne forbindelse er å ikke påføre situasjonen, ei heller individet ytterligere belastning, vurderer her at belastningen er minimal på begge punkter, om i det hele tatt eksisterende.

Handikappede barns eksistens på institusjon i Moldova er forsøkt holdt hemmelig av styresmaktene med nesten vellykket resultat kan man si, ikke engang i Moldova er disse institusjonene særlig kjent blant befolkningen.

Min vurdering blir da at en belysning av situasjonen er av største viktighet, noe jeg fikk bekreftet av både barna selv, personalet, foreldre og lokalbefolkning. Deres håp lå i de få kanalene som faktisk eksisterer mellom dem og verden rundt, og de kanalene er forsvinnende få.

d) Dette er i beste fall en svært urettferdig kobling mellom to nødssituasjoner - alternativet er å ikke vise slike bilder i det hele tatt - eller bare sensurerte utgaver?
Har slike bilder større positiv effekt enn negativ?

Det hører selvfølgelig en hel masse fakta og omstendigheter til bildet og turen, men som du selv sier er ikke dette forumet for full utlegning.
Det er først og fremst bildet som skal ha fokus her.

Som sagt - etiske sprøsmål gir sjelden fasitsvar, det ligger nok i begrepets natur å reise ti nye for hvert enkle.

Takk for flott og grundig kommentar!