Bittergrønn (Chimaphila umbellata) er neste ut i rødlistebildeserien. Dette er en eviggrønn, bitteliten halvbusk som tilhører vintergrønnfamilien og som trives i halvåpne barskoger, gjerne i mer blandingsaktige skogstyper hvor det også finnes noe lauvtrær. Planten vokser på barstrø (humus) ofte sammen med blåbær eller tyttebær, og det blankt mørkegrønne bladverket kan til forveksling likne en grovvokst tyttebærplante. Bladene er imidlertid klart tungeformete og har en serie med skarpe pigger i randen, så det er lett åse forskjell. Enda tydeligere blir ulikhetene når bittergrønn blomstrer . Blomsterstandene er endestilte klaser eller halvskjermer på en smal, oppadstigende stilk, og blomstene er halvveis gjennomskinnelige og voksaktikge, hvite på innsiden, men ofte med en rødlig skjær sett fra ''baksiden''. De virker porselensaktig skjøre og gir bittergrønn en aura of forfinet eleganse der den kryper nede på skogbunnen.

Bittergrønn ble fredet ved kgl. resolusjon i 2001, men er nok ikke av de aller mest truete artene på rødlista. Sjelden er den så det forslår, riktignok, med noen få spredte lavlandsforekomster omkring Oslofjorden fra Hvaler nordover mot Ringerike. Trusselen mot bittergrønn er først og fremst skogsdrift, som destruerer plantens biotop fullstendig. Mot denne typen miljøpåvirkning hjelper fredning mindre enn ingenting. Hva hjelper det at det er forbudt å plukke bittergrønn når en skogeier kan kjøre over den med skogsmaskiner?

Jeg fant bittergrønn første gang i 1962 og husker fortsatt den gode følelsen av å få se en så sjelden raritet. Da jeg startet mitt lille rødliste-fotoprosjekt for ettpar år siden, var bittergrønn en klar kandidat til å få bli med. Hovedproblemet var at jeg har lett forgjeves etter arten i mange år, uten å finne den igjen på de gamle stedene. Omsider fant jeg en notis i et botanisk tidskrift som virket lovende. Forfatteren var omhyggelig med å ''anonymisere'' lokaliteten, men det kom frem av artiklen at funnet var gjort i nærheten av hans bosted. Jeg fant adressen hans i telefonkatalogen, og med en kopi av artiklen som referanse, satte jeg i gang å lete i det aktuelle området. Det tok meg flere timer å spore opp lokaliten, som omfattet et titalls blomstrende individer. Her er iallefall resultatet fra den detektivjakten. Stedet vil jeg ikke spesifisere nærmere enn ''et sted på Østlandet''. Bittergrønn skal få stå i fred her.