- Goodbye blue sky -
Det er ikke meningen å prøve å fortelle noe fra krigens dager, men snarere å hengi seg til noe av assosiasjonene som spesielt Waters, men også Gilmore, Mason og Wright formidlet til oss med albumet The Wall...
Bildet inngår i albumet The Wall - en slags angst - Uten å gulpe opp gammel krigsmaterie, ei heller å gå PF i fotsporene, forsøker jeg å lage mine egne scenarier av lignende opplevelser.
Utstyr
  • Canon EOS-1V
  • 28-135 mm
  • Blender-
  • FilmtypeProvia 100
  • Nei
  • Annet3 bilder i lag, hvorav det ene er bilde av skyer, fotografert fra ca 10000 fot. I tillegg spesielle og dystre grantrær i tåke, og et blått bakgrunnsbilde, fra en nediset plaststol...
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriDiverse
  • Lastet opp
  • Visninger511
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_34589} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (21)
Janne Cesilie J.

Wow Bent!
Jeg fikk assosiasjoner til en drøm her av dette bilde!
For en flott blåfarge!
Nydelig, og litt skummelt på en og samme tid!
Mvh JCJ
Bent S.

Takk skal du ha, Janne Cesilie!

Det var litt jobb med dette bildet, men sluttresultatet har ikke truffet særlig mange, ser jeg. Intet negativt fra noen, tyder på at innholdet er uintressant og da bør jeg sjerpe meg, gitt.
Ha en finfin kveld.
Mvh. Bent
Janne Cesilie J.

Men du Bent........
Husk nå på at klokka bare er 15:10.
Mange på jobb og skole ennå!
Hehehe!
Mvh JCJ
Tom E.

Dette bilde gav meg assosiasjoner tilbake til det militæret for mange år siden. Da vi var på vinterøvelse, så kunne en se eller forestille seg slike bilder en tidelig kald morgen. Jeg liker bildet, men ikke følelsen som det gav meg.....
Avsluttet .

Fin blåfarge, skyene var litt for mye midt på slutten. Ville vel lagt skyene litt høyere opp mot tretoppene, eller lengre ned mot bakken.
Fred S.

Nydelig bilde med sterk, klar blåfarge ! Er det sammenkopiering ? La oss forresten gi Roger Waters ALL æren for The Wall, den er så og si bare hans. (Har du forresten fått med deg den som kom i kjølvannet av the Wall, The final cut ? Utrolig bra, og lite kjent. Mest Waters det også.
vh FredS
Bent S.

Takk dere. Waters tok godt for seg av æren, ja. Men han hadde med seg noen til som bidro til at The Wall ble slik den ble. The Final Cut er trygt plassert i samlingen min, den også, ja.
Må nok innrømme at Waters' tekster har inspirert veldig mye i en serie av bilder jeg holder på med nå. Takk igjen for kommentarene deres. Ha en flott kveld. Mvh. Bent
Ben G.

Fett bilde - virkelig bra.... kan jeg bare få komme med et lite innspill til Fred her... selv om Pink Floyd ikke var mye til ''band'' på den tida den ble spilt inn så er det samlingen av folk som er avgjørende for utfallet... Gilmore er jo helt enkelt genial til å arrangere låter, det viktigste en musiker kan lære foruten det å kunne spille er å vite når man IKKE skal spille, og selv om jeg liker Water's soloskiver så bærer de desverre en del preg av at han av og til ikke vet å holde kjeft av og til. På samme måte som Pink Floyd nå er forferdelig kjedelig tekstmessig, kan gode gamle Roger være dritkjedelig musikalsk :)

Ben
Kjetil N.

Did you ever hear the falling bombs?
Did you ever see the frightened ones?


Fett bilde, liker blåfargene. Men vet ikke om jeg assosierer låta (eller budskapet i the Wall) med bildet.

Siden det er en liten PF-diskusjon på gang, må jeg bare hive meg med. Waters skal ha det meste av æren for alt Pink Floyd gjorde etter fhv. frontfigur Syd Barret sluttet i 1968 til han selv gikk ut i 1984. Dette både musikalsk og tekstmessig. De to siste (The Wall og Final Cut) er nesten rene Waters-plater, selv om Gilmour skrev musikken til 2 låter på the Wall (Young Lust og den geniale Comfortably Numb).

Det meste PF har gjort etterpå er glætt, forholdsvis sjelløs poprock. Da er Waters' Amused to Death langt bedre, men slettes ikke så bra som det han gjorde med Gilmour (Pink Floyd). Waters skriver fremdeles bra tekster, men har kanskje stagnert i den pessimistiske og pompøse stilen han besgynte i the Final Cut.

Da ble det en del musikkprat her, håper ikke du har noe i mot det, Bent.

Mvh Kjetil
Bent S.

Takk for kommentarene. Artig for meg å høre at bildet ikke assosieres spesielt til noe fra nevnte album.

Synes egentlig ikke at Waters skal få det meste av æren for de 2 nevnte albumene. Uten Gilmore, Mason og Wright, er jeg ikke sikker på om The Wall ville blitt en like stor suksess, og i The Final Cut er ikke Wright med, noe som også høres, forøvrig uten å si noe negativt om det albumet.

Etter ''A montary laps of reason'', synes jeg ikke P.F. er like engasjert mer, men det har kommet et par live-album som jeg fordyper meg i stadig vekk. Ellers er jeg nok enig i mye her, ja.
Takk igjen, dere. Mvh. Bent
Fred S.

Ser at Pink Floyd har havnet rimelig bra på agendaen her !Må kommentere litt til da, men skal holde meg til visuelle ting ( i alle fall innledningsvis), siden dette er en fotoside. Det er en skikkelig utfordring å gi seg i kast med Pink Floyd-inspirerte bilder, Bent. Bildet ditt her er som sagt vakkert, men for meg gir det ikke PF-assosiasjoner. Det kommer nok av at jeg sett filmen så mange ganger; har bildene derifra fastlimt i hodet, i tillegg til Gerald Scarfe`s absurd-geniale tegninger fra albumomslaget. Billedspråket i filmen er for meg så typisk britisk som det går an.
Goodbye blue sky var sangen som innledet den fabelaktige, animerte sekvensen i filmen, og jeg kan ikke la være å tenke på nettopp den sekvensen når jeg hører tittelen (og ikke minst sangen). Bildet ditt blir på en måte for ''norsk''.Men jøss, det er i alle fall haugevis av titler som kan inspirere en kreativ fotograf: Run like hell, f.eks., eller Comfortably numb, som Kjetil nevner ovenfor. Lykke til med et spennende prosjekt, hvis du ikke har avsluttet det allerede.
Ben: Jeg har av en eller anne grunn innbilt meg at The Wall på mange måter langt på vei er selvbiografisk (Waters), at albumet faktisk dreier seg om HANS far,(eller i alle fall er inspirert av skjbnen hans), hans skoledager, etc. Tar muligens feil der ?
Kjetil, du nevner det pompøse i senere ting Waters har laget. Har ikke tenkt det ordet i forh. til The final Cut, men egentlig har du nok rett. Det er bare det at enten nå briten er pompøse, satiriske eller rå, så er de det med stil ! Når det gjelder norsk pompøsitet, på den andre siden, kommer jeg heretter alltid til å forbinde det med Ari Behn og M.L.(Og da snakker vi ikke om stil)
vh FredS
Kjetil N.

En annen grunn til at dette ikke assosieres så lett med PF er at Storm Thorgersons visuelle arbeider har gått i tospann med Floyds musikk nesten siden starten. Dette minner ikke så mye om hans stil, som er renere, mer realistisk i stil og mer absurd i innhold.

Som en liten kuriositet må jeg nok nevne at Wright ikke hadde så mye å gjøre med the Wall heller, Bent. Han spilte ikke på de fleste keyboard-sporene. Musikalsk sett vil jeg ikke tillegge nevnte Wright og trommeslager Mason så mye ære for PF's suksess, hverken som komponister eller musikere, selv om W. har laget et par knallbra låter (The Great Gig in the Sky, Paintbox, See-Saw).

Når det gjelder A Momentary... vil jeg si at allerede der var de lite engasjerte. De leide inn 15 komponister for å få Pink Floyd til å låte som Pink Floyd (!) Da er den siste (Division Bell) bedre, der har de funnet tilbake til litt av det de hadde i storhetstiden på 70-tallet.

FS: Jeg har også litt sansen for Waters' pompøsitet. Han har i alle fall hjertet på rett sted, og kritiserer de rette folka. Men da han rangerte seg selv som største musikkpersonlighet i århundret etter John Lennon måtte jeg smile litt.

Håper du gjør dette til en serie, BH. Å lage bilder inspirert av musikk er litt av en utfordring.
Kjetil N.

Forresten, FS. Tror ikke The Wall handler om Waters far, snarere om Waters selv og den tiden HAN vokste opp på. Waters far forsvant i krigen på samme måte som hovedpersonens far forsvinner i filmen. (Men før Waters var gammel nok til huske det.) Filmen var derfor på en måte selvbiografisk, men mye mer enn det. Konseptet med veggen stammer i fra den avstanden Waters følte til publikum da han spilte for sore folkemasser på andre halvdel av 70-tallet.
Fred S.

Og du klaget over få kommentarer til dette bildet, Bent ! Kort replikk, KN, skal tross alt på jobb i morgen. Helt enig ang. Division Bell, riktignok kjøpte jeg ikke mer PF etter at Waters sluttet, men sønnen min gjorde, og DB har sine øyeblikk ( pompøse øyeblikk)
Selve symbolbruken av ''veggen'' (jeg vil heller kalle det ''muren'') vil jeg trekke adskillig lenger enn deg, men at det handler om fremmedgjøring til noe eller noen er det ingen tvil om. God natt.
vh FredS
Kjetil N.

Ja bevares, enig i at det med veggen skal trekkes svært mye lenger. Men det var slik idéen oppsto. God natt igjen.
Bent S.

God morgen og jøss, takker for mye spennende ord om Pink Floyd. At det ble en liten debatt, er jo bare hyggelig for meg. Synes det er bra at dere sier det som det er, ang. mitt bilde og kobling i retning PF og Storm Torgerson. Jeg kommer nok aldri til å lage bilder som ligner hans,- og det er heller ikke målet mitt. Målet er heller ikke å få til noe som ligner på tidligere ''Pink Floyd bilder'', selv om mange av de er intressante nok. Det er intressant å forsøke seg på en utfordring som dette, men jeg hopper i det og kommer til å lage en slags serie av bildene. Ikke på strak arm, men over tid. Har jo litt annet bildestoff å stri med og. Det gleder meg mye at dere viser engasjement her. Takk igjen.
Ha en fin fredag. Mvh. Bent
Frank W. G.

Klart Pink Floyd var Roger Waters. Noe annet er bare tull å hevde ;-)

Liker bildet ditt. Det er en spenning som utfordrer meg til å se og forstå det jeg ser. Gir meg rett og slett en liten utfordring.
Fargen er også mystisk og fin.

Frank
Bent S.

God morgen, Frank. Og takk for kommentaren. Det gir også meg en utfordring, at du blir utfordret av å se på bildet... : )

Det er jo faktisk veldig hyggelig at det er noen tilhengere av både P.F. og Waters som soloartist her på ''dotten'', da. Da blir kanskje ikke serien jeg holder på med helt bortkastet heller...

Ha en fortsatt flott fredag.
Mvh. Bent
Ben G.

Hvorfor ikke lage et bilde av Careful with that axe Eugene? DET hadde blitt noe....
Ang. The wall så er det også en del hentydninger til Syd Barrets liv og leven i den skiva der, ikke bare Roger og faren hans. Når det gjelder Waters vs Gilmore, så vil det nok alltid være delt i to leire... Wright og Mason hadde nok ikke mye input i the wall, særlig ikke Wright som var på full fart ut på den tiden, men hvis det er noen som har lest, og hørt litt om PF's historie, så vil de også vite at Waters hadde nesten hele skiva klar FØR de gikk i studio, MEN i en meget meget rå demo utgave... hovedsaklig han og en kassegitar, mener jeg å huske. For de som har drevet littegrann med musikk og sånne ting så er det soleklart at det skal LITT til for å heve et slikt låtmatriale over til det nivået det endte på.... og....hehehehe... der kommer Gilmore inn :)

God helg alle sammen, og la meg komme med et platetips..... Wish you were here - er den mest gjennomførte skiva av dem alle.... det er nå det jeg mener da :)

Ben
Bent S.

Takk Ben! Glimrende at det kommer frem så mye bra om PF her. Ikke alle av oss vet alt om temaet, så jeg setter pris på dette. Det gir meg mere input's om serien jeg strir med om dagen og kanskje andre finner glede og nytte også...

Når det gjelder platetipset ditt, så står WYWH også svært høyt hos meg. Som en anbefaling fra meg, nevner jeg live-albumet ''P.U.L.S.E.'', som også finnes på video.

Nytt PF TW-relatert bilde blir lagt ut rett etter midnatt ikveld.

Ha en herlig fredagskveld.
Mvh. Bent
Ben G.

Genialt :) Ser fram til det!

Ben
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu