Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_653403} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Hei
Alle ser hver sin vei, men ingen ser fotografen!
Bra
Jostein
Walter S.
Imponerende, både av kunstneren som har ansvar for dette kunstverk, over størrelsen på skulpturen (mer enn mannshøy?), strukturen på selve figuren, så ren og glatt (er det marmor, eller er det noe kust-stoff?), og over fotografens meget gode og beskrivende skildring av kunstverket. Man opplever faktisk undringen og gleden av skjønnhet via bildene.
Både versjon #2 og # 3 gir oss (aller mest v3 kanskje...) et makeløst bilde og nesten taktilt inntrykk av beskaffenheten, stoffligheten og den rene glattheten av skulpturen, mens versjon # 4 skildrer undringen som gutten ser i frosken og bringer oss litt over i det italienske og absurde som Frederico Fellini står for. Versjon #3 forteller litt om slektskapen til antikken.
En herlig serie, hvor jeg velger meg versjon 4, som representerer hele den italienske mentaliteten.
Mvh,
Walter
Svein V.
Takk Jostein. Takk for flott kommentar, Walter. Eg har no lagt ut enda ein variant. Eg skulle sjølvsagt ha visst meir om skulpturen. Kom dit på føremiddagen då dei heldt på å ta han ut av eit glasbur og plasserte han der. Så måtte det ein politimann til for å passe på, for som ein ser balanserte den vakre guten på eigne føter og var nok to gonger gutehøgde, så eit puff kunne nok vere fatalt. Klassisk vakker (eg tenkjer litt på Thomas Mann si novelle), med italiensk ertande(?) poeng. Neppe marmor, neppe for evigheita, nokoslag gips, tenkjer eg. Det var Biennale i Venezia, men denne stod, som kjentfolk ser, ved Santa Maria della Salute.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Alle ser hver sin vei, men ingen ser fotografen!
Bra
Jostein
Både versjon #2 og # 3 gir oss (aller mest v3 kanskje...) et makeløst bilde og nesten taktilt inntrykk av beskaffenheten, stoffligheten og den rene glattheten av skulpturen, mens versjon # 4 skildrer undringen som gutten ser i frosken og bringer oss litt over i det italienske og absurde som Frederico Fellini står for. Versjon #3 forteller litt om slektskapen til antikken.
En herlig serie, hvor jeg velger meg versjon 4, som representerer hele den italienske mentaliteten.
Mvh,
Walter