Kontrollerte forhold [K]...hva mener du med det? Er ørnen tam, i bur eller no sånn?
Uansett, ganske tøfft portrett, veldig nært til en ørn å være. Kanskje litt synd med det blå inni nebbet..

Spennende motiv!!
Er det med hensikt at ingenting på bildet er i fokus? Og i tilfelle hvorfor?

mvh....Reidar.

kontrollerte forhold er .. kontrollerte forhold. Altså ikke objekt ''i det fri''. NN-ere er pålagt å opplyse om slikt og jeg følger bare lojalt foreningens regelverk.

Bildet ble som det ble, i øyeblikkets innskytelse. Forøvrig så spiller omstendighetene omkring dette mindre rolle, bortsett fra at det nok er et motiv de fleste ikke ser.

Litt for nært syns nå jeg. Greit nok å være orginal, men her var det både uskarpe farger og uskarpt ellers òg.
-pål-

Et bilde helt etter min smak. Smaken er gudskjelov forskjellig. Annerledes og rått utsnitt med supre farger. Helt ''konge'' bilde. Ha en fin natt og morgendag! Mvh. Bent

For meg hadde det gnistret litt mer av bildet om objektet hadde vært i det fri. Hadde du tatt bildet ute i naturen skal det mye til får å ta ett liknende bilde igjen. Her har du (vel?) muligheten til å prøve igjen og igjen til du får det akkurat som du vil. Da blir dette litt mindre unikt.

Men jeg syntes det blei stilig nå og, absolutt..

Er ''et motiv de fleste ikke ser'' ment i dobbelt forstand, UV eller IR..?

nix. relativt synlig lys. omstendighetene rundt bildet er i det kryptiske svaret og det spiller ingen rolle, foreløpig. men det er en viss sammenheng med utsagnet i avsluttende avsnitt, nedenfor.

jeg har ikke sagt bildet er ''unikt'', har jeg det da? for meg spiller det absolutt ingen rolle om det er lett eller vanskelig å ta et bilde, det er sluttresultatet som teller. jeg har vel tatt adskillig flere ''ultravanskelige'' bilder i min karriere enn mange andre, men merksnodig nok så er det få av disse virkelig utfordrende og besværlige bildene som tilhører mine beste. omvendt har minst ett av mine all-time favorittbilder blitt tatt på trappa til labben mens jeg ventet på at filmen skulle fremkalles.

fotografering handler om å se, og formidle det man ser og opplever, ikke om noe er lett eller vanskelig å få til. kanskje det å *se* ofte er det vanskeligste, når alt kommer til alt.

Kjempe-helt enig med deg..

Men for meg hadde `dette` bildet vært mer unikt, litt mere ''reespeect'' som de ville sagt i en dårlig film :), hvis det hadde vært tatt ute i naturen. Men jeg snakker jo for meg og det er jo meg.
Mulig det er helt feil av meg å fokusere på det..

Niks!! Liker ikke det blå ''inne i nebbet''. Mener også det burde vært mer luft mellom nebb og det sorte feltet.
Har ellers sett på dette flere ganger, men lar meg ikke bergta.

Frank

Befriende langt fra artsportretering. Bildet er som jeg opplever det fullt av spenning og følelse. Får en skikklig Hitchcook-følelse. Bra dette Bjørn

Noen sannhetens ord fra Bjørn.., skal bildet være vanskelig å ta eller ikke... Jeg som Musiker (bare en ydmyk hobbyfotograf..) må dra paralleller til musikken, en låt som Yesterday (PaulMcartney) ble skrevet til morgenkaffen...

Så til bildet: Jeg syns bildet er skikkelig kuult. frekt utsnitt tøffe farger og ''spooky'' stemning. Jeg tror ikke bildet hadde ''kledd'' å være skarpt.

Jeg deler tankene til Rune. Frekt, tøfft og en egen stemning å være så nærme...

På mange måter er det i familie med de uskarpe, ''road-movie'' bildene som det heldigvis har dukket opp flere av her i det siste. Kanskje nettopp det at det ser ut som en bilde ramme fra en film gir slike bilder den spesielle følelsen ? Hodet tar automatisk til med å skape historien foran og etter et slikt bilde... ?

Jeg tar meg også i å lure på hva et slikt bilde kan brukes til. Det er egentlig en overflødig tanke - jeg sitter jo her og bruker det nå...

TomB.

Noen sannhetens ord fra Bjørn.., skal bildet være vanskelig å ta eller ikke... Jeg som Musiker (bare en ydmyk hobbyfotograf..) må dra paralleller til musikken, en låt som Yesterday (PaulMcartney) ble skrevet til morgenkaffen...

Så til bildet: Jeg syns bildet er skikkelig kuult. frekt utsnitt tøffe farger og ''spooky'' stemning. Jeg tror ikke bildet hadde ''kledd'' å være skarpt.

Meget fint og innholdsrikt bilde av en rovfugl - og et i de fleste tilfeller fullstendig ubrukelig artsbilde (og takk for det)! Nok en øvelse i å lære å se utsnitt som inneholder tilstrekkelig informasjon til å ha en høy estetisk verdi selv om det teknisk for et flertall bryter med normer som er vedtatt av et mindretall. Om bildet av ørnen hadde blitt tatt i det fri av en barføtt Hr. Rørslett i ankeldyp snø etter 9 timers venting uten bruk av åte hadde for meg ikke tilført bildet noen ekstra verdi. Satt litt på spissen.
mvh Dag Altin

Ok Dag..
satt litt på spissen tilbake :)

Hvis du hadde tatt ett skikkelig kult bilde av en ulv i angrep, langt ute i skauen oppi Hedmarken.
Og du hadde tatt ett nesten identisk ulvebilde, like kult/bra, oppå Langedrag.
Hvilket av de ville du først vist frem da? Syntes du ikke da at ett av de hadde hatt det lille ekstra, som det andre ikke hadde hatt!? Selvom begge er BRA bilder.

Og jeg er forsåvidt helt enig med det Bjørn sier,
men akkurat når det gjelder dyr i fangenskap og i villmarken, er det litt mer respekt til de som virkelig ligger der ute i bushen, og ikke står bak ett gjerde. Dette bildet hadde kanskje ikke blitt bedre av den grunn. Men hadde du fortalt at du tok det der og der etter så lang tid og jobb, hadde du fått litt mere og en ekstra ''woooow'' fra meg... Men det blir jo ting rundt bildet og kommer ikke frem i bildet. Og som nå ganske sikkert påvirker kun noen av oss, hvertfall meg i til en viss (liten) grad..

Bjørn skriver at dette nok er et motiv de fleste nok ikke ser. Det er helt riktig. For meg ser dette ut som et bilde som ved en feil ble tatt i det fotografen var i ferd med å løfte kameraet, og kom borti utløseren. Men, men - det plager ikke meg - jeg ser fortsatt ikke motivet, selv etter bildet ble tatt, og det er mitt problem.

Kan skrive under på det DA her skriver, og vil i tillegg tilføye at tittelen nok henspiller på det berømte sitatet fra den første månelandingen. Bildet gir også litt verdensrom-følelse med konturen ''av månen'' i bakgrunnen med dertil tilhørende overstråling.
Bildet turde være ''mat'' for den som ikke bare kikker på bilder men tenker litt videre og gjennom bildene.

Noen her (BR) kan kanskje si meg om det er mulig å se fra bildet at dette er en kongeørn og en ung sådan?
Jeg har ikke god nok artskunnskap til å se annet enn en rovfugl (ikke ugle).

Beklager å måtte si det, men sett i forhold til bildet av Havørna vi hadde her, skaper det etter min mening ingen stemning eller interesse, og er overhodet ikke noe jeg ser for meg i ramme eller som en poster på en vegg…

Wilford
http://wilford.net

JWP: Hvem som skal beklage seg, og over hva, kan vi helt sikkert diskutere lenge og vel. Bilder oppleves i samme grad som de skapes.

Artsnavnet har jeg fra skriftelig kilde. Forøvrig har jeg kjøpt meg fulglebok så jeg iallefall skal være i stand til å sette navn på evt. fjærballer som måtte befinne seg innenfor bildevinklen til mine digitale kameraer.

Hei Bjørn.
Du er jo proff fotograf og har, etter hva jeg har gjort meg av erfaring fra div innlegg, gode kunnskaper og foto teknikk og du har trått på denne jorden 9 år lengere enn jeg. Noen av bildene dine er jo også etter mitt syn bra, men ikke akkurat dette…

Wilford
http://wilford.net

hovedsaken for enhver seriøs fotograf må vel være at han/hun opplever glede over egen bilder. så får responsen til andre være som den vil.

tiltredes ovenstående.

mvh
gam

Ser ikke det helt store i dette bildet. Komposisjonen halter, blåfargen forstyrrer, bildet er mørkt, tungt og trangt.

Det er hverken abstarkt eller konkret, litt hverken fugl eller fisk, selv om jeg kan være med på at det er fugl. Men fisk er det ikke. Og ikke er det fugl, selv om det til en viss grad er fisk.

Ikke det dårligste ørnebilde jeg har sett. Noe spesielt utsnitt, men jeg må inrømme at jeg hadde litt sansen for det.
mvh JL

Fine blåfarger, men detaljen i nebbet er forstyrrende.

Ellers virker det som om linjene som er tilstede ikke er veldig godt utnyttet. Det er litt for mange av de i forskjellige retninger til at det blir rent og elegant.

Syns faktisk det er relavant og sammenlikne med dette bildet bilde nr. 47686, hvor enkelhet mht linjene gjør hele bildet.

Forøvrig er det en trøst for en skarve amatør at man ikke har en FORENING å forholde seg hvis regelverk man man må følge ... lojalt eller ei.

det er ikke bare NN som har etiske retningslinjer for naturfotografering i sine vedtekter, det samme gjelder BioFoto (kanskje landets største fotoforening). Pluss at slike bestemmelser er vanlige i andre sammenslutninger av naturfotografer i norden og europa.

retningslinjene går dels på at hensynet til naturen skal gå foran hensyn til bildet, dels at manipulerte bilder eller bilder tatt under kontrollerte forhold skal merkes som sådan, vilket jeg også har gjort her.

Här blir man ju tveklöst aningen nyfiken i vad ''gleden'' över den egna bilden (?) består i... Kan du utveckla det?

tja, glede over å få visualisert og virkeliggjort tanker, ider og synspunkter, pluss å kunne oppleve at noen andre (ikke alle, selvsagt, da hadde jeg oppfattet meg som en mislykket fotograf) har glede av dem også.

f.eks.

Nå, det var väl underförstått, frågan gällde väl mer just vilka tankar, idéer o synpunkter... Sen, håller bilden i sig eller är den mer en illustration, då av ''dagsaktuella'' händelser? Sen utsagan: alla gillar en bild, alltså är fotografen misslyckad... Är ''misslyckade fotografer'' alltså ett ickebefintligt begrepp enligt dig?

Har sett mye på dette fotografiet og lurer på hvilke kvaliteter jeg skal se etter. Når en proff fotograf som deg som også gir kritiske eller kanskje det er konstruktive kommentarer til andre fotografer, legger ut dette bildet regner jeg med at dette er kvalitet på de fleste plan. Kan du som veileder til en amatør kommentere ditt eget fotografi?, positvt og event. hva som kunne vært gjort bedre.

Eskil.

Hvis du klarer å ta et bilde som ALLE liker, vil du da VIRKELIG se på deg selv som en mislykket fotograf? Definer mislykket, da. Jeg vil påstå at det ville være en bragd å lage et bilde alle liker. Mulig IL spør om det samme, men jeg har problemer med å forstå hva han sier.

samme her, KN. skulle jeg bare ønske ''klapp på skulder'' og anerkjennelser, så ville jeg neppe legge ut f.eks. akkurat dette bildet. et bilde skal skape engasjement og ulike synspunkter på det bildet inneholder. i en rekke bildediskusjoner har jeg sagt at en splittet respons er et sunnhetstegn som vitner om engasjement og holdninger som utfordres. det utsagnet står jeg selvsagt fast ved.

det forekommer meg å være underliggende implikasjoner fra endel kommentatorer at jeg skal ''forklare'' ett eller annet. åpenbart er det noe de er misfornøyd med, men ikke kan målbære. jeg kan fortelle hva jeg har gjort, det er slett ikke komplisert, men der er det stopp. jeg kan forsåvidt presist beskrive hvorfor jeg har tatt dette bildet og hva jeg har ment, men det er vitterlig mine tanker som jeg slett ikke vil pådytte andre, utover det at jeg har hatt mine baktanker.

det er ikke min oppgave å fortelle andre hvorfor de skal like (eller mislike) dette bildet, dette er det tilskueren som må gjøre selv. noen bilder er umiddelbare, andre er mer tungt fordøyelige, og atter andre er uspiselige. slik må det bare være.

Så ille er det ikke, at det er tungt fordøyelig, tja, at det er uspiselig, nei, men jeg savner litt ''kvalitet'' hva det enn måtte være? Det var en som bestemte seg for å ta pause fra FOTO.no, fordi kvalitet var mangelvare på flere områder, her, så jeg bare lurer. Jeg sa ikke at det var din oppgave å fortelle hvorfor andre skulle like fotografiet.
Oppfattningen av et godt og et dårlig bilde, er vel like mange som det finnes betraktere, nesten, og hvem som er en god fotograf, kanskje ikke fuldt så ille.

ESkil.

jeg tok en tenkepause, ja, og problemstillingen jeg skisserte den gangen er fortsatt høyst aktuell. verden, og fotodotno, endrer seg ikke på 3 mnd. jeg var lei fotodotno den gangen og det kan sikkert skje flere ganger. men da får jo du og andre en tiltrengt pustepause.

hvis du med ''kvalitet'' mener noe som er ''enkelt'', ''rent'' og ''elegant'' så får du ikke alltid det av meg. jeg legger ikke ut bilder på fotodotno som jeg mener er uferdige, men det er noe annet. bildespråk er ikke statisk.

akkurat dette bildet synes jeg selv vinner seg over tid (for meg, selvsagt, min egen oppfatning), og mine baktanker med det styrkes.

Trenger ingen pustepause fra deg. Det jeg mener er: Du som en erfaren proff. fotograf som kanskje lever av dette?, som gir andre råd og ''konstruktiv'' kritikk, bør vel kunne forklare en amatør som meg hva jeg skal se etter i dette bildet som jeg kanskje skulle strebe etter for å bli en bedre fotograf selv, (uhhhh, ble en lang setning). Jeg er faktisk ikke i stand til å se det på egenhånd, ingen sarkasme, eller ironi ute og går her.

Eskil.

bildespråk må læres, helst med selvinstruksjon. jo bedre du klarer å fortelle deg selv hvorfor ett av dine bilder er bra (eller dårlig), jo lettere er det å se på andres. dessuten er det et faktum at vi trenger å ha et nyansert verbalt forhold til bilder også, det holder i lengden ikke bare med ''liker''/''ikke liker''.

et tips til noe jeg har hatt stor nytte av selv er å velge et bilde som du mener det er usannsynlig at du vil like, og så prøve å forholde deg til akkurat dét bildet. forsøk å sette deg i fotografens ståsted, let etter spor av fotografen i det bildet du ser på. eller én dag i uka (slå sammen med fiskedagern f.eks.) så kan du bare se på bilder tatt av ukjente fotografer, en uke kvinner, neste uke menn. gå på biblioteket og lån hjem klassiske fotbøker. diskuter dine egne (eller andres) bilder med deg selv og ikke vær redd for å bli uenig med deg selv (det skjer stadig vekk for meg, det). osv. osv.

naturfotografer i norge kan ikke leve særlig godt av å være kreative alene, vi må ta masser av bilder som er tatt med det formål for øyet å være ''salgbare'' innenfor ulike sektorer. jeg tjener til salt på maten og mer enn det på bildene mine jeg, så jeg klager ikke. bortsett ifra at fotografering for salg ikke alltid er veldig spennende. nettopp derfor er det viktig å få utløp for det man måtte mene å ha av bildeskapende evner på ting og prosjekter som ikke nødvendigvis er kommersielt betinget.

Helt enig med deg, har selv fotografert i snart 40 år, mest til skrivebordskuffen og fotoalbumet, har lest mange bøker, følger med på fotosider på nettet, tror jeg har ''evnen'' til å skape, og å se ''gode bilder'' i mange varianter. Heldigvis har vi hvert vårt uttrykk, hver vår evne til å ''se''.
Det jeg allikevel reagerer på er, at du ikke kan forklare meg hva som er bra med dette bildet, når jeg ikke ''ser'' kvaliteten i det, hva det enn måtte være, og samtidig gir du ''kritikk'' til andre bilder som jeg opplever som, litt, ovenfra og ned holdning, begynner jeg å lure på om det kun er en provokasjon. Hvis så er tilfellet har du klart å provosere meg mer enn en gang.

Eskil.

Du har misforstått. Det er *du* som kan kritisere og kommentere det jeg *gjør*, mens jeg evt. skal gjøre det samme med dine bidrag.

Jeg kan da ikke ''forklare'' deg hvorfor mitt bilde *av deg* skal oppfattes som *bra*, med mindre du selv er i stand til å oppleve det slik! det er en umulighet.

det eneste jeg kan si er at dette bildet er jeg fornøyd med selv. både konsept, komposisjon og flatebruk, samt fargebruk. enhver får ta stilling til om man oppfatter noe av dette positivt, eller negativt. faktisk er det ikke spesielt viktig for meg. hvis du mener at bildet ikke kan gi deg noe som helst, så er det din vurdering og jeg legger meg ikke opp i den. faktafeil kan jeg påpeke, men ikke meninger.

om dette er ''provoserende'' så får det heller være det.

Dette blir jo som å sammenligne om hva som er bra på musikkfronten også. Selv er jeg ihugga Eggum-fan, mens andre ikke skjønner hva jeg hører i ham.
Men nå sporet jeg av på hva denne kommentaren egentlig skal brukes til. Nemlig til å kritisere bilder.
Men jeg får si det igjen, dette bildet er ingen ''Eggum-låt'' i mine øyne :-)
Ellers må jeg si meg enig i det Bjørn sier. Det er opp til hva betrakteren ser, det er jo der følelsen til bildet ligger. Det samme ser en jo i kunstens verden også.

Frank

Veeel, jeg tror ikke jeg gidder å engasjere meg i en av de evige debattene under bildene dine Bjørn, men dette bildet treffer meg bedre enn de fleste av de andre. Det har en stemning, en litt truende sådan.

Jeg er enig med de som reagerer på blåfargen, men på den annen side må den ellers litt gyldne fargeskalaen ha en motvekt. Kanskje metningen i blåfargen kunne vært dempet litt.

Du ''gidder ikke'' engasjere deg, men deltar like vel? Ekte ambivalens. Akkurat som liv og død. Det ene betinger det andre.

Jeg ser poenget ditt Dag ang. blåfargen, den ble kanskje litt i skarpeste laget. Tror likevel ikke jeg legger ut en ny versjon, siden en slik filtrering kan man gjøre enkelt nok mentalt.

:-)

I den grad jeg har prinsipper må det være at jeg er helt konsekvent i min inkonsekvens.

:-)

Neida, Bjørn, jeg har ikke missforstått.
For å si det helt klart, jeg forstår ikke hva som er bra med dette bildet, for min del trengs det ei forklaring, men greit nok.
Frank sammenligner med musikk og Jan Eggum har da forståelig musikk, mens Arne Norheim forstår jeg ikke, eller jeg hører ikke hva som er musikk i det han skaper.
Så tilbake til bildet, du er sikkert fornøyd med det. Vi er begge ''fotografer'' og jeg er fersk på området billedbehandling i PC'n, har mye å lære.
Forstår at man helst ikke skal stille spørsmål, her etter blir det å akseptere eller ikke akseptere.
Bildet er ikke provoserende, men du provserer meg, en blanding av dine kommentarer på andre bilder og det du selv presenterer.

Eskil.

EO: du må gjerne stille meg allverdens spørsmål, men det må være om noe som kan besvares. så om du ønsker å vite om tekniske ting svarer jeg mer enn gjerne. følelser for bilder er noe enhver opplever selv og det kan ikke ''forklares'', (det kan rasjonaliseres med dypsindige om enn virkelighetsfjerne analyser, bare les kunstkritikk etter en utstilling så forstår du hva jeg mener).

du uttrykker deg ikke spesielt klart, men jeg leser mellom linjene at du er provosert fordi du mener jeg uttaler meg med autoritet om andres bilder, mens jeg selv lager elendige bilder - er det slik? i såfall er det din soleklare rett å ha den oppfatningen, og du får bare legge en redusert vekt på mine utsagn, så unngår du å bli provosert og få høyt blodtrykk og jeg vet ikke hva.

Syns kanskje du har liten evne til å se positivt på andres bilder,(tenker ikke på mine bilder) man må jo ikke være kritisk, dessuten kan det være greit å få svar på hvordan fotografen selv ser sitt eget bilde utover det at det legges ut til kritikk. Hvis Norheim forklarte meg hva musikken hans var innspirert av, og hva han mente med uttrykket, kunne jeg kanskje forstå og også kanskje like den. Plages ikke av høyt blodtrykk, men av autoriteter, ja.

Eskil.

jeg har jo gitt ledetråder i og med tittelen, det får være nok. dessuten så er det bevisste baktanker med bildet. om du ikke får noe mer ut av det så er det slik det er. om du ergres over at noen uttaler sin mening om ting så får det også være. om du ikke stoler på autoriteter så er det fortsatt fint og prisverdig.

alt kan da ikke forklares i hjel. stol på deg selv. vær f.eks. din egen autoritet, om det ikke blir for plagsomt.

tekniske problemer og spørsmål med et bilde kan dissekeres i detalj, men innhold er vanskeligere. verre enn det er det ikke.

Jeg har sans for din kreative tilnærming. Motivet er godt komponert og gir assosiasjoner. Jeg liker spesielt din ''omvendte'' tolkning av ørnen, ved å la fuglen være utgående i bildeflaten. Uskarpheten er heller ikke plagsom.

Jeg er sikker på at det er mange (meg inkludert) som undres over at en fotograf kan stille uskarpt når han står foran en spill levende ørn. Det virker litt absurd på meg, og der oppfatter jeg bildet også.

De fleste ville (meg inkludert)nok forsøkt å få til et bilde med god skarphet og høy teknisk kvalitet - samt mer av ørna. Ørna i seg selv er dramatikk.

Jeg har sett på bildet en stund nå - og jeg liker det litt mer og mer. Om det er fordi det er en ørn eller fordi det er et mye omdiskutert bilde (og jeg etter flere seinger er blitt 'vant' med det) vet jeg ikke, men det er ihvertfall lærerikt å lese kommentarene.


Arild

jeg har definitivt ikke sagt annet enn at bildet er tatt under kontrollerte forhold, AS. resten er din fortolkning og referanseramme, som jeg ikke deler.

havørn har jeg stått ansikt til ansikt med langt innenfor nærgrensa på 500 mm objektivet mitt. jeg var mest ergerlig for at jeg ikke fikk annet enn halefjærene i fokus. man lærer av sine feil. dessuten finnes naturopplevelsene der hvor tilskueren opplever dem, ikke nødvendigvis i villmarken.

Jeg sa ingenting om forholdene bildet ble tatt under. Det har du jo sagt greit i bildeteksten.

Det jeg sa eller mente å si var at jeg (og trolig flere med meg) normalt ville stillt skarpt i en slik situasjon, men at du har valgt å fremstille motivet på en annerledes måte som oppleves litt surrealistisk for meg. Ikke noe galt i det - og veldig bra at du er med på å endrer mitt syn på bildetaking.

Koposisjonsmessig med antydningen av en ørn, og følelsen av kveldslys/blå time er det jeg liker.

Arild

De fleste som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noen fuglefotograf, og delvis hvorfor. Jeg har dog ingen motforestillinger i seg selv mot fugler - et motiv er et motiv - og ørner har jeg alltid likt helt siden jeg som ungdom fortapte meg i den svenske naturfotografen Sixten Jonssons bok ''Örn'' (1969). Mange av bildene hans står som ''en påle'' den dag i dag, og det finnes klare bildemessige og delvis surrealistiske bilder der også, selv om det nok er naturverneren og dokumentarfotografen som preger bokas bilder. Se f.eks. dobbeltoppslaget på s. 35-36, et fluktbilde av ørn som bør få nåtidens oppskrytte fluktbilde(r) til å forsvinne av forlegenhet.

Det jeg egentlig ville si er at hva som enn har ført frem til bildet, så er det bildet alene som må vurderes. Ekstern kunnskap om *motivet* kan muligens være nyttig for detaljstudier/tolkninger (ikke minst avsløre manipulering i biologisk/økologisk sammenheng, som bevisst flytting av art til et annet habitat), men kunnskap om *opptaket* er og forblir irrelevant i forhold til bildet selv. Ellers kunne vi jo like gjerne ha utgitt et skriftelig forklaring istf. bildet. Ordtaket om at ''et bilde er mer enn 1000 ord'' bør alle fotografer ha i bakhodet, fordi bildet alltid må stå for seg selv.

Om ørnen har landet, evt. for godt, så kan bildet og tankene sveve videre.

Et pokker så bra bilde, og du har en tilsvarende god evne til å skape debatt rundt bildene dine ! Oppfatningen om at alle bilder av dyr/fugler skal være sylskarpe og av dokumenterende art har lite for seg, og et så myteomspunnet vesen som en kongeørn kan absolutt portretteres på denne måten !
vh fredS

Fotografen vil ikke gi fra seg den 'hemmelig' indre sannhet i dette bilde, det er greit nok.
Ut i fra det jeg ser og har set blir min kritikk av dette VERKET som følger:

Fotografen prøver å fotografere annerledes (kansje 'kunstneriske') naturbilder. Han knipser i vei på alt og alle, uten mål og mening. En sjelden gang i blant knipser han noe med potensial. Dette bilde er ikke et av dem.


FM

uten mål og mening er det definitivt *ikke*. ellers har du gitt din klare mening (i en uklar form). takker for innspill.

Satt du under vingen når du tok bildet?
Bildet gir et voldsomt og nesten omfavnende inntrykk. Det at bildet er så ekstremt nært sett i forhold til motivet og at det er litt uskarp gir en malerisk følelse. Dette er et bildet man enten føler sterkt for eller misliker, jeg hører til første kategori og opplevere det som meget originalt og eksperimentelt.

Om denne ørna har landet for godt eller ikke er meg egentlig likegyldig. Nå har jeg sett på bildet endel ganger over noe tid og bildet er ett av ikke altfor mange som har festet seg hos meg. Det sterke grafiske bildespråket og den nærmest okkulte, lett surrealistiske stemningen i bildet bidrar nok til dette. Skarpheten er akkurat som den skal være for min opplevelse.

Mvh LYC

Syns det er mye sorg i dette bildet.

Inge