Kaster rallarhatten Egil....
Verre langtryna skilpadde har aldri mine øyne skuet...
Ser ut som om den har fleksible muligheter til valg av halslengde alt etter forholdene og trivselen....På grensen til det erotiske dette her Egil.....

Skulle vært moro å se en variant der den har trukket hodet helt inn også, men den strekte tydligvis hals da den observerte den glade vandreren....

Aldri sett lignende i mine trakter Egil, og håper den ikke sprer seg sørover.
Vil tro at Odd og frykter invasjon av dette langtryna monster i Oppdalsskogene...
Huttetu hva du ser Egil!
Kanskje dette hadde vært passende selskap for Kulern???

Hilsen en litt forskremt Tttyyriii-Hhaanss

Go kvel, Egil.
Denne padda ble kalt for kjønnspadde under vikingtiden, og ble brukt som fallos-symbol under fester til ære for Valhall. Den ble lagt på bordet, snurret rundt, og den som satt i direkte linje fra snuten, fikk æren av å plukke seg ut ei tilfeldig trell-kvinne for natten. Denne tradisjonen varte bare noen år da mange jukset til seg et nyp eller to. (I dag bruker barna noe som ligner, flasketuten peker på, som egentlig er en etterkommer av den snurrrende kjønnsfrosken) Etter at tradisjonen døde ut, ble denne padda mer sjelden. Forskere trodde i flere å at den var borte. Heldigvis har du klart å finne et eksempel oppe i Otta. Ta vare på den, kanskje du får lurt med noen naboer til å ta opp tradisjonen..... ;-)

Ønsker deg en trellefri natt!
mvh Ronny

Hei Egil..

Se her ja er den skilpadden... tror nok Mr Arntsen har tatt litt for mye møllers tran når han påstår dette er en Kjønnspadde...
Nei dette er skilpadde art fra svartedauen.... Derfor også det lange nebbet... Det er jo kjent at det meste døde ut, men ikke denne arten og får å finne mat måtte dem strekke seg innimellom kløfter og hulrom...så truten ble til slutt et nebb... Dette er en vernet dyreart, å jeg går ut fra at den var ringmerket på den ene foten.....
godt observert mr: skredemellom
mvh monika

Du store alpakka Egil!
Mulig at du må erklære ottaskogen som naturreservat, da det er vel bare monsterdinusaurusen som snart dukker opp ved jernbanen. Tar selv turen ned østerdalen med toget, da ottaskogen forlengst har sprengt mine nervebunter. Det at ottaskillpadda fortsatt lever er nok langt over min fatteevne. Fant noe skriv om den fra en bok fra 1700 tallet, da en ottaværing var blitt skambitt av noe som lignet på en skillpadde. En tegning som vedlegg kan nok stemme med dette fotoet av dyret. Den beste tiden å reise gjennom otta på er i sene vintermåneder, for da ligger den i dvale sies det..Uffa me..

Får håpe den store skjelven til Egil har roet seg...
Mvh

Odd E.