jeg tror moren din er stolt over at du la ut dette bildet, hvor enn hun er nå.
kondolerer.

Tarjei..
Takk skal du ha. Rita var eit stolt menneske, så du har nok meir rett enn du anar.
Arvid..

Når eg såå bildet av mor di som står å skuer utover viddene kom eg på någe eg hadde lest. Eg følte det passet i stunden og til bildet.

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige herner.
La fjellvidda hvile i soldagens fred-
i dryss av de evige stjerner!
Slå døgnets urolige røster med bann!
Lys fred på de fattige lier!
Gi Norg et lysende ''Ingen-manns-lands''
hvor skapningens herre tier!
Theodor Caspari

Kondolerer mine tanker er med deg og din familie.
mvh Nils

Stemningsfult bilde, fin natur.

Kondolerer.

vemund

Takk for diktet, Nils.
Og til deg Vemund..

I prosessen med å laga eit bakteppe for presten, sende søster mi, Torild desse linjene:

''Tenk deg ein stor stein som fell i vatnet. Inne med steinen er bylgjene størst.... så blir dei mindre og mindre. Slik ser eg på sorgfølelsen,saknet. Er steinen liten, blir det små ringar, dei når ikkje så langt før dei slettar seg ut. Er det ein stor stein, vil ringane bylgja langt og lenge. Mor vår var ein stor og edel stein. Ein klippe, ein nut, er borte.

For oss var ho det.''

Torild er bildekunstnar og du kan sjå nokre av bilda hennar her: http://home.everyday.no/agatheb/Torild

Ho fekk eit stort oppdrag i utsmykkinga av den nye hurtigruta ''Finnmarken''

Arvid

mange flotte akvareller på din mors side.
min mor er billedkunstner hun også,
mest grafikk.
toril (krogh) heter hun.

et VELDIG fint ''bakteppe''
blir rørt når jeg leser det.

Kondolerer.

Veldig flott bilde som står seg godt selv uten historia bak. Med den i tillegg blir det noe ekstra stort over det hele.
Kondolerer.
Jan B

Fint bilde som sikkert blir et fint minne i framtida !
Kondolerer så mye.

Mvh AK

Kondolerer!!!

Arvid.
Vi mennesker har en oppfatning av at vi er udødelige, men det er i slike stunder vi merker hvor sårbart livet egentlig er. Vi er alle på vei mot det uunngåelige.
Vi tynges av plikter og samvittighet i vår hverdag og glemmer de viktige ting i livet. Medmenneskelighet er ikke lenger en selvfølge. Vi ser daglig de grusomste overgrep mot mennesker og trekker på skuldrene av det. En setning kommer inn i hodet..”det er så inderlig lett å tåle den urett som ikke rammer oss selv”.
Din mor virker som var et menneske som hadde medmenneskelighet og engasjement. Det kommer liksom fram i hennes bilder og savnet din søster så fint og malerisk beskriver.
Jeg føler med deg i ditt savn.
Mine dypeste kondolanser.
Ivar

Ivar og de andre.
Tarjei misforstod litt. Mor mi var ikkje bildekunstnar, men ho er genleverandør til ein, søster mi. Men ho var ein stor livskunstnar, og det slår ut alle andre kunstarter.

Arvid
(genmottakar ;-))

Et vakkert bilde av din mor som sikkert betyr veldig mye for deg.
Et slikt bilde ville jeg også hatt av min mor på veggen hvis hun døde.
Jeg fikk så lyst til å gjengi en tekst av Bjørn Eidsvåg som jeg nettopp har oppdaget, og som betyr mye for meg:

'' Eg ser at du er trøtt.
Men eg kan ikkje gå alle skrittane for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt.
Men eg kan ikkje grina alle tårane for deg.
Du må grina de sjøl.
Men eg vil grina med deg.

Eg ser at du vil gje opp.
Men eg kan ikkje leva livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg vil leva med deg.

Eg ser at du er redd.
Men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl.
Men eg gjer død til liv for deg.''

Kondolerer.
Jeanette.

Tenkte nettopp på akkurat det samme diktet som Jeanette har skrevet over, så jeg gir deg heller noen andre ord som jeg selv fant når min far døde:
''Om du ikkje hadde vore så nær meg i livet, hadde det ikkje vore så vondt å miste deg.''

Kondolerer.
Ann

Pent bilde. Takk for at du delte sorga di med oss.

Kondolerer.

MVH EK

Internett er et blodfattig medium, Arvid. Jeg må derfor nøye meg med å gi deg en verbal godklem. Du har ”mi djupaste medkjensle”.

Kanskje du finner noe til trøst i Hans Børlis dikt Junikveld?

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Beste hilsen Ola

Jeanette.

Nå var du til hjelp på to måtar. Eit til hjarta mitt, og eit praktisk. Eg hadde lyst å lesa dette diktet i morgon i gravferda, og her er det...

Då far min døyde i -94(?), las presten same diktet i minnestunda etterpå.

De andre.. Tusen takk. Eg ser at mitt terapiforsøk fungerar, og mykje meir enn eg hadde tenkt. For ein som har eit så godt liv til vanleg, så vert ein jo litt forundra når gråten kjem spontant nå og då. Mange av dykk har vore katalysatorar.. Eg har arva frå mor mi det å vera open når noko gneg. Det gjer livert enklare å leva.

Arvid

Kan vel begynne med å kondolere så mye..
Og at du gjorde rett i å legge ut bilde,
som en slags hyllest til din kjære mor..

Kjære gode mamma - takk for at du fødte meg
takk for alt du gjorde - at du alltid ofret deg
du gav meg et liv - fylt av lykke og kjærlighet
og du lærte meg det viktigste - som er ærlighet

Kjære gode mamma - takk for alle de gode dagene
takk for at du var der - og hørte på alle klagene
du satt der og lyttet - og prøvde så gjerne å svare
men det var ikke nødvendig - du skulle lytte bare

Kjære gode mamma - takk for alle gode råd
jeg visste ikke da - at du hadde utført en dåd
å lære meg om livet - var nok en kjempebatalje
for alt det du gjorde - du hadde fortjent en medalje

Kjære gode mamma - takk for at du var tilstede
du fylte oss alle - med masse kjærlighet og glede
tenker ofte på - alt jeg så gjerne skulle ha gjort
men så ble det sånn - at du døde så altfor fort

Kjære gode mamma - takk for all de gode årene
jeg minnes deg med ære - gjennom alle tårene
du gav alt for meg - og forsaket alt livet kunne gi
kjære gode mamma - det var bare det jeg ville si

Atter en gang, mine tanker rører ved deg og din mor!!

mvh Bjørn

Jeg kondolerer så mye... synes at dette bildet var en veldig fin hyllest til din mor!

mvh
toini

Udjerv mann
tror han alltid skal leve,
om han vokter seg vel for kamp;
men alderen gir
ham ingen fred,
om han blir spart for spyd.

Håvamål

Kondolerer så utrolig mye !

Takk for deltagelsen du gir anledning til,for følsomheten du tør vise,ikke minst gjennom dine bilder.

Kondolerer så mye.
Vennlig hilsen. Susanne.

Varmt og fint bilde. Det at du har lagt ut bildet og dine tanker her tror jeg er en fin måte å bearbeide det som har skjedd på. Kondolerer.

Flott bilde.
Slutter meg til resten av gjengen her og setter av litt stillhet for din mor.

Kondolerer......

Døyr fe,
døyr frendar,
døyr sjølv det same
men ordet om deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjevt.
-Håvamål

Kondolerar.
Vegard

Til alle som har trøysta og kommentert:

Den gode hjarte til hjarte-kommunikasjonen som dette bildet har generert, er like viktige som dei eg har fått med armar rundt halsen. Dette til trass for at nesten alle av dykk i utgangspunktet har vore eit bilde på ein skjerm for meg. Men med kommentarane de har lagt etter dykk her på Foto.no, har de teikna eit klarare og klarare bilde av personlegdomen. Difor føler eg at eg kjenner mange av dykk betre enn enkelte av dei som har trøysta meg i kjøtt og blod. Mange er mykje yngre enn meg, og de skal veta at på dette området vert de den same guten eller jenta til de er minst 52 år. (Sikkert lengre).

I tillegg har eg fått mange fleire E-postmeldingar frå Foto.no-folk med sterke og gode bodskap.

Takk alle saman.

Gravferda vart frå Gjerde kyrkje på torsdag i eit vakkert vårvêr i den vakre Etnebygda.
Kyrkja var fullsett, og det fekk meg til å seia ved kransnedlegginga at ordet ”Den som gjev, skal få”; her vart prova. Mor var ein kløppar å gje, og då spesielt av seg sjølv. Ho hadde alltid hatt eit godt utbytte av denne investeringa.

Etter gravferda hadde vi ei fin minnestund med sosakjøt og sviskegraut (typisk gravferdmat i Etne).

Eg fekk då min debut som blues-munnspelar. Sikkert svært stygt og sørgeleg ;-)

Arvid

Jeg kondolerer, Arvid. Jeg mistet selv min mor for to år siden, da jeg selv var 45, og jeg vet at ord kan bli fattige. Jeg vil likevel si noen ord, og gi deg honnør for at du legger ut bildet av din flotte mor, og jeg er ydmyk over at du vil dele bildet og tankene dine med oss. Jeg er helt sikker på at hun følger deg videre og fortsetter å gi.

Hjertelig hilsen Torunn.

Mor di såg ut til å vere eit sterkt menneske. og det kan ein seie om dette bildet også!