Ved første gangs betraktning syntes jeg ikke det gjorde seg noe særlig at blikket dras mot barnet samtidig som det ledes innover i skogen. Etter å ha sett på bildet et par ganger har jeg skiftet oppfatning, det har absolutt interesse. Syntes imidlertid det blir litt mye dill/rot rundt ungen. Muligens litt mye softing av ungen, men det får jeg ikke helt bestemt meg for. Uten at jeg tror det har så mye for seg å forsøke å tolke barns uttrykk (altså prøve å forstå hvordan de tenker) i alle situasjoner, fikk jeg litt triste/tragiske assosisasjoner av en eller annen grunn - vet ikke hvorfor.

Sånn litt på siden, hvis jeg fremdeles hadde ment at det var en konflikt i hvor blikket ble ledet, hadde jeg antagelig forslått å snu barnet. Det hadde muligens krevd et litt lavere kamerastandpunkt, eller det hadde kanskje ikke fungert i det hele tatt.

Hjertelig takk for kommentar, Christian.
Barnet er faktisk ikke softet. Det er derimot alt det andre. Dvs bakgrunnen. Dette ble gjort for å få mer dybde i bildet, samtidig som ungen trer bedre frem.
-geir f-

Liker godt at jeg blir sittende å se på ungen i forgrunnen samtidig som blikket blir trukket innover. Blikket veksler fram og tilbake i den gode dybden som er her. Bildet fungerer bra i den fargetonen den har. Det eneste jeg har å pirke på er at jeg gjerne skulle sett litt lavere kamerastandpunkt og veldig gjerne hendene.

Herlig bild. Stemmningen er topp.