Hei Lars!
Som portrett, slik vi lærer de skal være, syns jeg det virket litt for tilfeldig, som om du har tatt det når hun gikk forbi. Bakgrunnen og venstre side er heller ikke rolig,slik vi har lært det skal være.Bildet ville passet bedre i kategori ''Mennesker'' (om kategorien finnes) eller dokumentar.

Men så vet jeg at du er dyktig til å ta portretter og at du kan dette med både bakgrunn og blikk-kontakt.(Sistnevnte syns jeg absolutt ikke er nødvendig i portretter)

Men du har funnet en interessant modell,og jeg vet du har en mening med bildet.Bildet er interessant fordi du har valgt et ansikt som forteller om levd liv. Jeg syns et ansikt med rynker er mer spennende enn et glatt ansikt,(nesten som et blankt,ubeskrevet ark det.Kjedelig for meg,uansett kjønn. Ser bort ifra barn da)
Hvor vakkert er det ikke å se rynkene spille,nesten danse i et livfullt ansikt!
Det skal vises at vi har levd.Livet skal sette spor.(En klisjè,altså et oppbrukt uttrykk,la gå)
Dette sier jeg ikke fordi jeg selv har fått rynker. Allerede som tenåring skrev jeg dikt om vakre,rynkede fjes. Jeg husker jeg så en gammel dame bli intervjuet oå TV, en spesielt livfull dame.Vet du,jeg ble helt fasinert av å se hvordan rynkene danset i hennes ansikt! Det var vakkert. Og hun hadde veldig,veldig mye rynker.Hun var som en strålende sol!

Din modell her har fine hudtoner, bildet er klart og fint. Jeg tror jeg forstår hvorfor du tok bildet.
Men nå har jeg skravlet mye her og senga roper på meg:)
Godnatt fra Inger-Lise:)

Takk Inger-Lise. Ja dette er ikke ett studioportrett eller ett portrett tatt med modellens medvirke. Jeg vil da heller kalle det ett spontanportrett for å forklare bildet. Jeg var på tur i Praha. Møtte denne dame inne på Prahaborgen. Likte hennes ansikt og tog ett spontant bilde helt på sparken liksom. Ja bakgrunnen er ikke perfekt. Derfor denne beskjæring og softing i V2.
Jeg viser bildet av den grunn att jeg liker hennes ansikt og vad det forteller. Omtent som du skriver Inger-Lise.