Ljøsnaveiti var opprinnelig en 1,5 km lang vanningsgrøft fra slutten av 1800-tallet.

De gamle grøftene ble rundt 1960 erstattet av et nytt anlegg med pumper, tilførselsrør og spredere.

Kunstig vanning har vært benyttet i nedbørfattige Lærdal gjennom århundrer. Den tradisjonelle formen var veitevatning, dvs. at vannet ble ført gjennom åpne grøfter eller kanaler og fordelt utover jordene – og er i dag altså avløst av vannspredere. Tidlig våronn og godt jordbruk preger Ljøsne, der vanningsanlegget fortsatt brukes.